Hallofoten

Vi fikk oppleve Lofoten slik de lokale sier det er, overskyet, ruskete, surt og kaldt, og slik alle turistene tror det er, sol og blå himmel med fine strender og spektakulære fjell. Vi fikk rett og slett oppleve Lofoten... Gjestfriheten var det ingenting å si på. Hos Gjert Eirik disket moren opp med den beste kveldsen, så langt på turen og oppredde senger. På Napp fikk vi vannpåfyll, boller og smakt på en meget lokal delikatesse. Kongesnegler. Det var kun de vi fikk dem av som spiste slikt + et par hundre... Kanskje tusen i Korea og Vietnam. Etter vel 10 dager på tur, og sola kun har glimtet til en sjelden gang i blant, tok vi i Leknes saken i egne hender og kjøpte oss hver vår statoilkopp som reklamerer med følgende slagord: - ”for å holde varmen resten av året”. Vi regner i alle fall med at den skulle holde resten av turen. Det som har vist seg i ettertid er den at det er svært langt mellom "påfyllsstasjonene" her i nord... Natten ble tilbrakt delvis på ferga mellom Moskenes og Bodø, og fullført i leiligheta til Ragne i Bodø by. En sein morgen og med O-fag på ørene (et radioprogram som som regel er dagens høydepunkt) syklet vi vekk fra Bodø og sola. Turen gikk 8-9 mil unna, og til ei venninne av Ragne på Inndyr. Der fikk vi igjen oppreide senger og så mye mat vi ville ha. Og de to søringene fikk endelig sett midnattsola. Nå er det helgelandskysten, en uoppdaget perle ifølge avisa Nordland, som står for tur. Vi melder om blå himmel og sykling i det en kan kalle sommerantrekk. Shorts og bikinitopp. Skulle tru vi er på sommerferie...