fredag 18. juli 2008

Snipp snapp snute, så var sykkeleventyret ute.

Det tar litt tid å komme til hektne etter slik en langtur. De sisste dagene har gått med til restitusjon (film) og forpleining (mamma lager middag) på Hidra for tre avdanka syklister.
Men det er klart at det er ting som må sies etter slik en tur. Bloggen trenger en avslutning.
Den siste uka fløy forbi i en fei. Selv om sykkling er et relativt langsomt fremkomstmiddel å tilbakelegge store avstander på, kjentes det virkelig ut som det gikk grådig fort mot slutten.
Lillehammer- Hønefoss
Hønefoss-Svarstad
Svarstad- Kragerø
Kragerø-Tromøya
Tromøya-Greipstad
Greipstad-Lindesnes
Og så var turen plutselig over. Tilværelsen som først og fremst dreier seg om å sove, spise, sykle, sykle, sykle, og så finne seg et sted for natten er forbi. 1o mil om dagen med 16 kg opppakking/stabilisering bakpå sykkelen er ikke lenger et "must" for å klare sommerens mål. Vi kan begynne å gjøre andre ting, eller det vil si; vi må inntre i den harde formen for ferie. Sommerjobbferie... som på ingen måte er noe ferie. Det er jobb slik alle fastarbeidende jobber, når de ikke har ferie.
Likevel har vi noe de fleste feriefolkene bare kan drømme om. Vi har fått eskorte av rein på veiene i Finnmark. Vi har møtt samer. Vi har fått en varm kopp te av en italiensk bobilsjåfør innst i Olderfjorden. Vi har smakt kongesnegler i Napp. Vi har fått utallige brød sponset. Vi har kunnet spise hva vi ville og så mye vi ville uten å få et snev av dårlig samvittighet. Vi har sett spektakulære fjell i Nord, flotte gårder og gårdstun i Midt- Norge og idyllisk skjærgård i Sør. Vi har klatret over fjell (Kvænangen fjellet) , og hauger (Dovre). Vi har møtt lokale helter langs hele Norges land. Vi har sovet søtt i telt, lavvo, hengekøye, under hengekøya, campingvogn, en og annen campinghytte og ikke minst hjemme hos utrolig mange fantasiske folk. Vi har syklet på fine sykkelstier og riksveier. Vi har møtt en vegg av plaskregn like før Høvåg og blitt gjennomvåte før vi i det hele tatt rakk å reagere. Vi har testet ut "terrengsykling" med oppakning på en "sykkelsti"/skogsTURvei mellom Mandal og Vigeland. (Turens desisert bratteste motbakker og nedoverbakker). Vi har hatt hjemlengsel, og våre dager med "idagerdetdrittåsykle". Vi har vært mye uheldig med været. Vi har syklet opp alle motbakkene. Og det er så mye mye mer som kunne blitt nevnt, men som forblir i mimringen. Vi ga aldri opp. Vi har tilbakelagt 2700km. Vi har syklet fra Nordkapp til Lindesnes... Og det er drøyt langt.

Til slutt er det helt klart på sin plass å virkelig gi en stor trampeklappende applaus, og et ærbødigt bukk, nikk og nei til alle dem som har tatt oss inn i varmen.
Tusen tusen takk til alle dere.


Så er det også et par bak kulissene som fortjener en takk:

Jostein Rudrud, også kjent som bloggmaster og Åshilds engasjerte pappa. Uten deg hadde det nok blitt så som så med oppdateringen av bloggen, hvis det i det hele tatt hadde blitt noe blogg.

Øyvind Hagen "Visste du at" ansvarlig. Gjennom hele turen har vi nærmest fått daglige "visste du at" fakta om ymse aktuelle og uaktuelle temaer. Uten deg hadde vi ikke visst at...

Eline Jørgensen vår personlige guide. Vi skulle sende melding om hvor vi var, og du skulle finne ut hva som måtte oppleves der. Vi beklager at vi ikke brukte deg mer flittig. Men takk for at du har stått til disp.

Så vil jeg som skriver dette benytte annlednigen til å takke mine to trivelige sykkelkolleger for at dere overtalte meg til å bli med på denne turen. Det ble en bra tur. (Vi har nå fått fordøyd turen i en liten uke.. og jeg tror vi kan være enige om at det har vært en bra tur...eller?)

Takk for nå og på gjensyn.

tirsdag 15. juli 2008

Endelig framme!

Åjoda, dær var vi framme. 13. juli kl. 17.30 ankom vi Lindesnes og den store velkomstkomiteen vår. Fortsettelse følger...

torsdag 10. juli 2008

Og så kom pressen

I Øyer traff vi på en journalist og her er resultatet: http://www.gd.no/nyheter/article3659569.ece

søndag 6. juli 2008

Jada, jada vi lever enda!

Hva har Trøndelag bydd på. Vi har tydligvis opplevd trøndernes hjemplass slik de påstår at det alltid er der: Sol og sommer... ikkesant. Etter skogen i Høylandet ble kursen satt ut mot DDE og Bjarne Brøndbos cdsamling på storsenteret i Namsos.
Det var kok varmt og vi ble svette bare vi satt oss på sykkelsete. På tide...( Egentlig for varmt, men så varmt at vi fortjente hvertfall fire, fem is om dagen. )
Med en primus som ikke vil, blir det kritisk for sultne syklister. Og det er klart at spøker det for noen slags form for mat/matlaging...må problemet fikses snarest. Ingen av justeringene som ble gjort av "fagfolk", fikk fart på saken. Etter en halvtimes forsøk på selv å lure frem litt futt i flammen, uten nytte, ble vi frimodige og syklet bort til nærmeste hus og spurte pent om å få låne en kokeplate. Vi kunne ikke truffet bedre blink. Britt Randi og Bernt var både utrolig , og riktig så gjestfrie. Ikke bare fikk vi låne kjøkkenet til middagskokkelering... Vi fikk også låne campingvognen deres for natta og uteplassen deres til en frokost i stålende solskinn.
Riksvei 17 mot Rissa og E6 videre mot Berkåk var det eneste som kunne dratt oss bort fra dette trivelge paret på Namdalseidet. Og det gjorde de.
Varmen var svært tilstede. Vi smørte oss et tjukt lag med solkrem og satte kursen mot nærmeste isselgende butikk. Et sykkelliv som handler om is, solkrem og "tan" er et godt liv. Når en da i tillegg har venner og bekjente som en kan overnatte hos, spiller det absolutt ingen rolle om middagen ikke står klar på bordet idet annkommer eller om skrivepulten på kjøkkenet ikke er ryddet. Middagene ble legendariske og vi var mer i stua enn på kjøkkenet. Offisielt tusen takk for kost og losji til Ingeborg, Tora og Bjørnar i Rissa og Sindre, Ester(som i c-vitaminen eller fettsyra) og Dagfinn i Berkåk. Dere fikk oss til å føle oss som hjemme og campinghyttene vi er vant til kan bare gå å legge seg i forhold!
Så var det Tid for Dovre. Jeg velger å sitere Ragne: " Enten er det vi som har blitt moskuser... eller så er Dovre bare en dump!" Dovrefjell har fra turens start vært "the big mountain", turens tenkte tyngste etappe, en klatreetappe i mil etter mil. Vi hadde sett stigningskurven over Dovre på statens vegvesen sine sider i forkant. Den var ikke motiverende, men vi prøvde å tenke positivt. "Det legger seg når vi kommer inntil, da" har en erfaren klatrer fra Mandal sagt. Og sannelig. Dovrefjell hadde lagt seg flat lenge før vi kom. For makan til sykkeltilrettelagt stigning skal en lete lenge etter. *Her må det selvsagt legges til at vi snakker så klart om stigningen fra nord til sør. Det å kunne sykle opp til 1026 m.o.h uten å kjenne anntydnig til melkesyre i beina er jo noe for seg. * Igjen må jeg legge til at 170 sykla mil i forkant og 24 gir kan ha en innvirking på hvordan denne stigningen slår ut på kroppen.
Vi har ikke bestemt oss for om vi er skuffet eller positvt overrasket over fjellet vi fryktet. Det ekstra pyntelaget med lårmuskler vi skulle få over Dovre utgikk, men det ble istedet en riktig så hyggelig og behagelig tur. Selv om det ikke var bratt over Dovre var det riktig så flott naturmessig og fasilitetmessig. Det faller rett og slett under kategorien: Luksusfjell vi har besteget i Norge. Vi kan røpe at det ble to isstopp og en middagstopp på tre forskjellige fjellstuer i løpet av vårt opphold på fjellet. Middagen ble sponset av Reidun Tjomsland. Takk for maten.
Alle som har vært ute på norske veier vet at etter hver en motbakke kommer en nedoverbakke. Og som oppover gikk det slakt nedover et godt stykker før vi plutslelig fikk god fart ned til Dombås. En liten statoilkopp stopp, og så rant vi noen kilometer til. En koselig laftet caminghytte ventet på noen å tilbringe lørdagskvelden med. Som vanlig feiret vi med brød, squeezy syltetøy, leverpostei og for annlednigen jubelsalami... og så litt smågodt til slutt og innimellom.
Søndagsfrokost på piknikpledd i sola utenfor hytta, et par is og matstopp, sterk motvind og en rengskyll, som gjorde oss like presentable som våte katter, og vips så var vi på Vinstra. En dag for seint til den store country festivalen, men hva gjør vel det når Åshilds kusine, Jeanette og kjæresten bestiller pizza, og deres lure og blide datter, Mia Caroline, stod for underholdnig og sjarmerte oss alle tre i senk.


Next on The Cyclebiktec'ers trip trough Norway. Will they arrive at Lillyhamer? Will one of them get more sun burned then she allready is? Will their tummies explode because of all the food? Stay tuned on www.veienermalet.blogspot.com!

tirsdag 1. juli 2008

Helgeland og halvveis

Etter en søndag med matmangel og ingen som helst form for tettsted der det hadde gått an og få kjøpt seg noe mat, på en 9 mils etappe, var det godt å begynne på en ny uke med nye muligheter og nye fylker å erobre. Vi fikk en meget god start på uken med sponset Bøhlerlunsj i Sandnesjøen. Endelig fikk vi den kebabtallerkenen vi har drømt om store deler av turen. Vi er nå over halvveis og med rundt 130 mil bak oss føler vi oss sykkelmessig erfarne nok til å kjøpe like, skikkelige spreke grønne sykkeltrøyer. Så det har vi gjort. Helgelandskysten er vi alle enige om at burde oppleves. Sinnsykt heftige fjell. Og det at vi faktisk har hatt brukbart vær har nok hjulpet litt på opplevelsen. Nå settes kursen inn i landet mot Trøndelag. Skikkelige regnskurer har preget dagen i dag. Og det viser seg å være mye skog og langt mellom tettstedene her og. Dette er hard kost for sørlendinger som er vant til at det meste av, la oss kalle det fasiliteter, ligger omtrent et steinkast unna. Som en oase i ørkenen dukket en Ica butikk overraskende opp på Foldereid og det ble pølsemiddag på oss i dag og. Mens primusen putret tittet sola fram og blå himmel er i synsfeltet. Noen ganger er det helt allright.

lørdag 28. juni 2008

Shots fra turen fra Nordkapp til Steigen


Hallofoten

Vi fikk oppleve Lofoten slik de lokale sier det er, overskyet, ruskete, surt og kaldt, og slik alle turistene tror det er, sol og blå himmel med fine strender og spektakulære fjell. Vi fikk rett og slett oppleve Lofoten... Gjestfriheten var det ingenting å si på. Hos Gjert Eirik disket moren opp med den beste kveldsen, så langt på turen og oppredde senger. På Napp fikk vi vannpåfyll, boller og smakt på en meget lokal delikatesse. Kongesnegler. Det var kun de vi fikk dem av som spiste slikt + et par hundre... Kanskje tusen i Korea og Vietnam. Etter vel 10 dager på tur, og sola kun har glimtet til en sjelden gang i blant, tok vi i Leknes saken i egne hender og kjøpte oss hver vår statoilkopp som reklamerer med følgende slagord: - ”for å holde varmen resten av året”. Vi regner i alle fall med at den skulle holde resten av turen. Det som har vist seg i ettertid er den at det er svært langt mellom "påfyllsstasjonene" her i nord... Natten ble tilbrakt delvis på ferga mellom Moskenes og Bodø, og fullført i leiligheta til Ragne i Bodø by. En sein morgen og med O-fag på ørene (et radioprogram som som regel er dagens høydepunkt) syklet vi vekk fra Bodø og sola. Turen gikk 8-9 mil unna, og til ei venninne av Ragne på Inndyr. Der fikk vi igjen oppreide senger og så mye mat vi ville ha. Og de to søringene fikk endelig sett midnattsola. Nå er det helgelandskysten, en uoppdaget perle ifølge avisa Nordland, som står for tur. Vi melder om blå himmel og sykling i det en kan kalle sommerantrekk. Shorts og bikinitopp. Skulle tru vi er på sommerferie...

onsdag 25. juni 2008


Det har seg slik at når spreke, unge jenter skrur på sjarmen på sykkelsetet blir man stoppet både av ivrige frilansjournalister i vegkanten og alt som kan krype og gå av franske, spanske, italienske og tyske turister. Da blir det intervjuer både i Evenes Turlag og i Harstad Tidene, samt et og annet bilde i diverse fotoalbumer rundt omkring i verden.

Sankthanskvelden ble feiret med rømmegrøt og en ellers slækk kveld hos tante Torill. Ankomst Steigen 24. juni. Her ble vi møtt med åpne armer av mor og far Skogvold. I de (for oss) sene nattetimer fikk vi dradd opp en og annen sei fra herr Skogvolds praktfulle skøyte! Og det ble så kokt sei til kvelds/nattmat. Vi fortsetter den gode trenden og har i dag hatt en restitusjonsdag på Engeløya. I kveld tar vi båten ut til Lofoten der sykkeleventyret/infernoet fortsetter!

Sitat mor Rudrud:
Jo lengre man sykler,
jo gladere blir man!
- Det er det motsatte av å kjøre bil.

mandag 23. juni 2008

Pølsefylket

La oss snakke litt om Troms. Hvis du liker vestlandet og de tjukke skogene på Østlandet er Troms fylket for deg! Her har du molladalen og gloppefjorden look alikes pluss en og annen nytenkende fjellformasjon. Når det kommer til skogene fikk vi vel egentlig mer enn nok av dem etter vel 1o mil uten å se så mye annet enn skog. Da gjelder det å finne små ting å glede seg til, som for eksempel en søndagsmiddag. Nok en gang gikk vi på en smell. Bardufoss er ikke plassen å spise søndagsmiddag. Vi fikk et hot tips om Bardufosstun. Får å komme dit var det mer skog og til nå turens bratteste motbakke. Vi fikk sjarmert oss til å få dagens rett til halv pris, men er ennå usikre på om vi da fikk halv porsjon...eller om syklingen kan ha noen innvirkningen på vår umettelige apetitt.

Vi har holdt det gående gjennom Troms på følgende vis:
- Matbutikkene er velvillige til å sponse oss med et brød. Er vi heldige er det flere ulike matbutikkjeder i samme område og vi får nok til frokost og lunsj.
- Candy King har vært en trofast følgesvenn når enkelte ting føles sårt.
- Helosan.
-Pølser.(Vi gir deg et dikt fra virkeligheten.)


Pølser. (ikke laksepølser)
Den første pakken tok skjæra i fei.
Den andre pakken fikk vi sponset.
Nei.
Den tredje var med bacon på.
God og gratis, og ikke rå.

Den fjerde kokte vi i fjæra.
Denne gangen uten skjæra.
Til slutt en for å tette hullet
For på Bardufosstun ble vi ikke fulle!
Bon apetitt.

søndag 22. juni 2008

Litt statistikk fra blogmaster



En liten oppdatering fra blogmaster. Her ser dere hvordan fremdriften er i forhold til skjema. Etter en noe forsiktig start har jentene nå virkelig fått opp farten. Jeg synes de fortjener en stor applaus.

lørdag 21. juni 2008

Finnmarks beste....

I og med at vi er ferdige med Finnmark, syns vi det er på plass med noen kåringer:
Finnmarks hyggeligste -
Bobilisten som kom med ferdig traktet te til oss da vi satt og frøs på en rasteplass mellom Honningsvåg og Olderfjorden.

Finnmarks artigste møte:
Våre Norge på langs sykkelkolleger Knut og Benny

Finnmarks svar på Norges herligeste: den finsk/samiske og kanskje litt russiske drosjesjåføren som kjørte oss nesten ut til Nordkapp platået.

I dag kom vi til Sagelv i Balsfjord. Her traff vi en hyggelig mann som hadde en lavvo stående i fjæra, her fikk vi overnatte i natt.
Vi har nå syklet 546 km, 22 % av hele turen. Er nå 40 km foran skjema på 30 dager!!

fredag 20. juni 2008

Lakseslakteri og Troms




Etter en liten kneskavank, bestemte vi oss for å ta en rolig dag hjula. I ruskete regnvær ble bare 6 mil tilbakelagt i går. Vi fikk også bekreftet at om vi hadde følt litt ømhet i setepartiet fra før, ble det riktig så sårt etter 8 km med humpete grusveg. Nattens husly ble en leilighet ved et lakseslakteri som pappaen til Ragne hadde kontakter til. Vi følte oss som hjemme og laget vafler. Frokosten her ble livlig. Hele bølingen som jobber på slakteriet kom en etter en og holdt oss med godt selskap. Ellers har vi vært på fjelltur og syklet - ikke bare over en - men hele to fjelloverganger. Vi er også blitt bitt av fylkesbasillen og ankommet Troms. Nå er vi sultne på flere fylker.
I dag er vi kommet til Storslett. Har fått husly hos kusina til en som far til Ragne jobber sammen med. Det er godt med gode kontakter og stor nordnorsk gjestfrihet.

onsdag 18. juni 2008

Olderfjord - Alta



Det ble fint plass til tre stykk på enerommet vi leide i Olderfjorden. Og frokosten ble fortært i Russenes kro, aka Åshilds kro. Bakkene opp og ned mot Skàidi ble syklet i øsende regn. Så vi var nok så dassvåte da vi ankom kroa. Da varmet gratis kakao godt.

Ikke så mye rein å se på veien i dag, egentlig ikke så veldig mye å se i det hele tatt. Bare opp og ned, og opp og ned, den strakaste vegen over Sennalandet. Med kald vind og ikke mange grader kan man ikke stoppe i mange minutter før man er grisekald. Så det ble en nok så langtekkelig sykleetappe over fjellet. Da er det godt å møte kjente steigenværinger på fjellet som tilbyr overnatting. Så i natt skal vi sove i telt utenfor huset til Charlotte Kristensen med makker.




tirsdag 17. juni 2008

Nordkapp!!! og dermed er vi gang på to hjul sørover


Nordkapp er fortært og vi er på vei til varmere strøk. Forhåpentligvis. På vei opp tok vi en spansk en, bokstavelig talt og fikk haik til Honningsvåg med en turistbuss fra Spania. Bussen vi egentlig skulle ta, reiste fra oss pga feil opplysning på flyplassen i Alta. Honningsvåg var så som så, og det bød seg endelig en mulighet til å komme seg der i fra da vi møtte et par andre NPL sykelister som skulle samme vei. Taxisjåføren - en god blanding av det meste - kunne sine triks mot systemet, og satte oss av 500 m før platået slik at vi slapp å betale inngangspenger pga at vi kom syklende inn. Vi tok nå de bildene som skal tas og så begynte turen på ordentlig! Etter all reisinga opp og rundt og hit og dit, og lite soving de to siste nettene merket vi godt at 3,5 mil holdt som dagsetappe første dag. Vi spiste pizza og sjekket inn på et hotell i Honningsvåg.

søndag 15. juni 2008

God natt Gardermoen?

Myten om at det er lurest å sove på flyplassen for å slippe å stå opp så grytidlig for å sjekke inn, er herved avkreftet. Et døgn på Gardermoen slutter klokken 01:00 og begynner 03.30…Dessuten er det minimalt med soveplasser. Det en gjør da, er å rigge til sin egen suite til høyre for innsjekkingsskranke C. Si god natt til et par forbipasserende og filme en snutt av begivenheten. Plutselig haster Kristoffer fra ”Vind og vann” forbi. Vi sier hei, ler litt, det hele blir med på tapen og han må videre. Søvnen senker seg så vidt over to av tre bikecyclebabes.

Tur kunne blitt avblåst!


Det er 5 min igjen før avgang fra "tha stipphouse", og avskjeden jeg får er et bitt av et uidentifisert objekt midt på leppa. Tiden går, les ett til to min, og jeg har et 1 kvadratmeter stort stikk på leppa. Jeg trodde jeg skulle dø. Men jeg lever. Og godt er det.

lørdag 14. juni 2008

På vei nordover

Syklene har i dag opplevd operaens tak, og middelalder-kledde
folk i middelalderparken i Oslo. I natt blir det sleepover på Gardermoen.
Nå er vi på vei nordover. Eventyret er i gang!!!

fredag 13. juni 2008

Tid for tur.

Nå nærmer turen seg faretruende, men før vi legger ut på ferden har vi et par opplysninger og oppfordringer til dere der hjemme:

1. Vi må desverre meddele at Ragnes princess cut 12 carat er utsolgt i enkelte butikker og at det er tomt på hovedlageret, vi vet ikke om det vil komme flere på markedet.
(Ifølge internt kilde med lang erfaring i G-sportbutikk.)

2. Vi oppfordrer alle til å sende oss hyggelige og oppmuntrende meldiger underveis.
Kanskje det er din melding som gir oss gnizten til å stå på. Ikke nøl, vi trenger din støtte. Heiarop motas også med åpnet sinn.

tirsdag 10. juni 2008

Etapperute!

Åjoda, vi skal faktisk sykle, selv om planen kanskje ikke ser så alt for seriøs ut. Vi legger av gårde 16 juni. Min bursdag. Og regner med at vi kommer oss til Lindesnes innen 16 juli. Jess, så for de vi har planer om å besøke/sove-spise-vaske klær hos, (stryk det som ikke passer), velger vi å legge ut en etappeliste så de får stelt i stand alt før vi kommer.

16. juni : Nordkapp - Mågerøysundet - 6 mil
17. juni : Mågerøysundet - Skàidi (Finland?)
18. juni : Skàidi - Alta
19. juni : Alta - Sørkjosen
20. juni : Sørkjosen - Nordkjosbotn - 11,7 mil (inkl ferge)
21. juni : Nordkjosbotn - Brandvoll - 9,8 mil
22. juni : Brandvoll - Narvik - 8,3 mil
23. juni : Narvik - Kjøpsvik - 9,9 mil
24. juni : Kjøpsvik - Steigen - 7,5 mil
25. juni : Steigen - Svolvær
26. juni : Svolvær - Sørvågen - 12 mil
27. juni : Sørvågen - Røkland - 11 mil
28. juni : Røkland - Mo i Rana - 13,7 mil
29. juni : Mo i Rana - Trofors - 12,8 min
30. juni : Trofors - Lassemoen - 11,5 mil
1. juli : Lassemoen - Sunnan - 11 mil
2. juli : Sunnan - Trondheim - 13 mil
3. juli : Trondheim - Berkåk - 8,5 mil
4. juli : Berkåk - Dombås - 11,4 mil
5. juli : Dombås - Fåvang - 10 mil
6. juli : Fåvang - Hov - 12 mil
7. juli : Hov - Vikersund - 11 mil
8. juli : Vikersund - Skien 12 mil
9. juli : Skien -?

Tja, det var så langt vi kom. Men, uansett, vi tviler sterkt på at vi kommer, eller vi vet at vi ikke kommer til å holde dette. Så Sofie blant annet, ikke fortvil, det kan hende vi sykler langs kysten og kommer innom deg, det spørs litt hvor fort det går lenger oppi nord. Vi glær oss. Snakes on a plane!

søndag 8. juni 2008

Hun som fikk idéen...
Hun som ble gira...

Hun som måtte overtales...








lørdag 7. juni 2008

Offisielt velkommen!

"Med god (træning) og en fornuftig utrustning
behøver selv vinterstormen i fjeldet ikke at skræmme."

(Årboken til DNT, 1918)

Etter et folkehøgskule år ble 3 jenter kjent. Sykkeltur? Norge på langs? En forslår idéen, en blir veldig gira, nummer tre blir overtalt til å bli med. Billetten bestilles. Ferien oppstår. Sykler og tilbehør kjøpes. Sånn går nu dagan. Trening? "sittj itj heilt ennu"...Godt mot. Veien er målet.

Vi er innstilt på:

-Såre romper

-Tildels lettskyet pent vær over store deler av landet. Særdeles spredte regnbyger...ca plass til tre syklister i mellom.

-Overnatting, vi tar kontakt. Be there or be square.

-Treffe på en same eller to.

-Treffe på innfødte langs det langstrakte land.

-Tøffe dager

-Bli mentalt demotivert.

-Bli mentalt motivert

-Oppturer og nedturer

-Motbakker selv om vi sykler nedover

-Overraskelser underveis..hint hint

-En klage eller to

-Små gleder

-Store gleder

-To er klar for nord, en er klar for sørlandet

-Lofoten

-Dyreparken

-Hjemmehosomvisninger/besøk/dusj/mat

-Fantastiske/Helt ok netter i hengekøye

-Is

-P3

-Moskus på Dovre

-En sabla fin tur! :)