Snipp snapp snute, så var sykkeleventyret ute.

Det tar litt tid å komme til hektne etter slik en langtur. De sisste dagene har gått med til restitusjon (film) og forpleining (mamma lager middag) på Hidra for tre avdanka syklister.
Men det er klart at det er ting som må sies etter slik en tur. Bloggen trenger en avslutning.
Den siste uka fløy forbi i en fei. Selv om sykkling er et relativt langsomt fremkomstmiddel å tilbakelegge store avstander på, kjentes det virkelig ut som det gikk grådig fort mot slutten.
Lillehammer- Hønefoss
Hønefoss-Svarstad
Svarstad- Kragerø
Kragerø-Tromøya
Tromøya-Greipstad
Greipstad-Lindesnes
Og så var turen plutselig over. Tilværelsen som først og fremst dreier seg om å sove, spise, sykle, sykle, sykle, og så finne seg et sted for natten er forbi. 1o mil om dagen med 16 kg opppakking/stabilisering bakpå sykkelen er ikke lenger et "must" for å klare sommerens mål. Vi kan begynne å gjøre andre ting, eller det vil si; vi må inntre i den harde formen for ferie. Sommerjobbferie... som på ingen måte er noe ferie. Det er jobb slik alle fastarbeidende jobber, når de ikke har ferie.
Likevel har vi noe de fleste feriefolkene bare kan drømme om. Vi har fått eskorte av rein på veiene i Finnmark. Vi har møtt samer. Vi har fått en varm kopp te av en italiensk bobilsjåfør innst i Olderfjorden. Vi har smakt kongesnegler i Napp. Vi har fått utallige brød sponset. Vi har kunnet spise hva vi ville og så mye vi ville uten å få et snev av dårlig samvittighet. Vi har sett spektakulære fjell i Nord, flotte gårder og gårdstun i Midt- Norge og idyllisk skjærgård i Sør. Vi har klatret over fjell (Kvænangen fjellet) , og hauger (Dovre). Vi har møtt lokale helter langs hele Norges land. Vi har sovet søtt i telt, lavvo, hengekøye, under hengekøya, campingvogn, en og annen campinghytte og ikke minst hjemme hos utrolig mange fantasiske folk. Vi har syklet på fine sykkelstier og riksveier. Vi har møtt en vegg av plaskregn like før Høvåg og blitt gjennomvåte før vi i det hele tatt rakk å reagere. Vi har testet ut "terrengsykling" med oppakning på en "sykkelsti"/skogsTURvei mellom Mandal og Vigeland. (Turens desisert bratteste motbakker og nedoverbakker). Vi har hatt hjemlengsel, og våre dager med "idagerdetdrittåsykle". Vi har vært mye uheldig med været. Vi har syklet opp alle motbakkene. Og det er så mye mye mer som kunne blitt nevnt, men som forblir i mimringen. Vi ga aldri opp. Vi har tilbakelagt 2700km. Vi har syklet fra Nordkapp til Lindesnes... Og det er drøyt langt.

Til slutt er det helt klart på sin plass å virkelig gi en stor trampeklappende applaus, og et ærbødigt bukk, nikk og nei til alle dem som har tatt oss inn i varmen.
Tusen tusen takk til alle dere.


Så er det også et par bak kulissene som fortjener en takk:

Jostein Rudrud, også kjent som bloggmaster og Åshilds engasjerte pappa. Uten deg hadde det nok blitt så som så med oppdateringen av bloggen, hvis det i det hele tatt hadde blitt noe blogg.

Øyvind Hagen "Visste du at" ansvarlig. Gjennom hele turen har vi nærmest fått daglige "visste du at" fakta om ymse aktuelle og uaktuelle temaer. Uten deg hadde vi ikke visst at...

Eline Jørgensen vår personlige guide. Vi skulle sende melding om hvor vi var, og du skulle finne ut hva som måtte oppleves der. Vi beklager at vi ikke brukte deg mer flittig. Men takk for at du har stått til disp.

Så vil jeg som skriver dette benytte annlednigen til å takke mine to trivelige sykkelkolleger for at dere overtalte meg til å bli med på denne turen. Det ble en bra tur. (Vi har nå fått fordøyd turen i en liten uke.. og jeg tror vi kan være enige om at det har vært en bra tur...eller?)

Takk for nå og på gjensyn.